Jeg har debutert på utstilling

I dag reiste Annette, Ziva, Ottar og jeg til Kongsberg for å delta på hundeutstilling. Det var spennende  Vi reiste fra Arendal litt etter kl 5. Utrolig tidlig! Men heldigvis for meg kunne jeg ligge i buret bak i bilen og sove hele veien sammen med Ziva.

Etter litt over 3 timer kom vi frem til Kongsberg, og der var det mye liv kan dere tro. Biler, folk og ikke minst mange hunder. Det ble nesten litt i meste laget med en gang, så Ottar og jeg tok oss en liten runde bort fra alt styret slik at jeg fikk kommet meg på do og slappet litt av for meg selv før vi gikk inn i hallen til de andre hundene.

Vi ble stående sammen med ca 15 andre RR-hunder å vente på at det skulle starte, og selv om dette var helt nytt for meg, klarte jeg faktisk å ikke være stresset. Litt kjedelig å vente i nesten 30 min før det var på tide å gå inn i ringen, men Ottar hadde litt godbiter til meg og så tok vi et par prøverunder.

Litt over kl. 9 var det vår tur. Vi løp en liten runde først og så var vi nr 2 som skulle bedømmes. Ottar hadde nok ikke helt kontroll på alt som skulle gjøres for jeg merket at han var litt usikker og slikt smitter jo litt Men jeg tror dommeren likte meg for han sa bla annet at jeg hadde et utrolig flott bryst med tanke på hvor ung jeg er  Det ble en blå sløyfe på oss som betyr “Very Good”.

Vi ble ikke så lenge på Konsberg for Ottar og Annette ville forsøke å finne et sted der jeg og Ziva kunne få leke litt på veien hjem, og etter ca 1 times kjøring,  mellom Skien og Siljan stoppet vi og løp en stund innover i skogen. Det var veldig stas, men vi ble av en eller annen grunn så utrolig fort slitne i dag både Ziva og jeg…hmmm Slitsomt dette med utsilling selv om vi bare løp et par runder rundt i en ring…

Etter at vi kom hjem har jeg bare sovet egentlig. Sofaen sammen med Ottar er helt toppers!

En super helg

Denne helgen har det virkelig skjedd mye nytt. På lørdag hoppet jeg glad og fornøyd inn i bilen som jeg pleier, og trodde dette skulle bli en av de vanlige skogsturene våre. Men hva skjedde da vi kom frem? Jeg fikk ikke komme med ut av bilen!!??!!

Plutselig ser jeg Annette og Ottar gå avgårde helt alene. Skjønte ikke så mye av det kan du si. De hadde med seg en flaske med noe merkelig rødt innhold. Hvorfor kunne ikke jeg være med?

Etter en laaang halvtime eller så kom de tilbake og Ottar åpnet bakdøren og slapp meg ut, men ikke løs slik som jeg hadde lyst til, og så oppdaget jeg en hund sammen med Annette jeg aldri hadde sett før. Sali heter han visst. Jeg ble veldig glad for her var det en ny lekekamerat. Trodde jeg da.  Men Sali var ikke slik som f.eks. Ziva. Han kjefta faktisk litt på meg med en gang, så da begynte Ottar og jeg å gå bortover veien bort fra Sali og Annette. Litt etter fulgte de på og det så ikke ut til at Sali var så skummel som jeg først trodde. Heldigvis!

Vi gikk etter en stund sammen på hver vår side av veien, og jeg oppførte meg veldig bra! (det sa både Annette og Ottar) Det gjorda jammen Sali og. Jeg ble etter en stund litt lei av å bare gå fint ved siden av Ottar, så da prøvde jeg meg på litt hopp og sprett mot Sali, men han virket ikke så interessert, så da fortsatte jeg bare med mitt en stund til. Vi hadde en fin tur sammen innover veien mot Frolands skoger.

Da jeg kom hjem var jeg faktisk ganske sliten selv om jeg ikke hadde sprunget rundt og lekt med Sali. Merkelig egentlig at man kan bli sliten bare av å gå ved siden av en annen hund… I følge Annette ble vist nok Sali ganske sliten og, for det var første gang på 3 1/2 år at han hadde gått tur sammen med en annen hann-hund. Håper vi kan gjøre det igjen.

Så tidlig søndag morgen ville Ottar ha meg med på tur igjen. Jippi! Og i dag kom jeg ut av bilen med en gang. Ottar og Annette tok meg med oppover den veien de gikk alene kvelden før, og så ville de jeg skulle ha på meg en sele. Litt skeptisk.

Så bare det inn i skogen, og Ottar sier plutselig “søk” og pekte på bakken. Det har han jo sagt før til meg og hjemme i stua og lar meg lete etter godbiter. Men her er det vel ikke godbiter??  Men jeg begynte å lete litt etter godbitene. Men kunne ikke finne noen jeg.

Ottar forsøkte hjelpe meg og snuste litt på bakken han og. Det så ikke klokt ut, men jeg skjønte såpass at her var det noe han ville jeg skulle hjelpe han med. Men hva mente han egentlig??

Jeg snuste litt rundt og etter en stund skjønte jeg, det er en lukt på bakken her som jeg kanskje skal forsøke å følge, og da hørte jeg både Annette og Ottar si “BRA”, så da fortsatte jeg videre langs de spennende luktene. Og etter en liten stund fant jeg en skank fra et rådyr! Utrolig gøy og Ottar skrøyt masse av meg! Utrolig stas!! Noen ekstra godbiter vanket det også på meg.

Ikke lite stolt gikk jeg tilbake til bilen og ble liggende der å slappe av en stund. Tror Sali og Ziva også var ute og lette etter en slik skank som jeg fant.

Etter en god pause fikk jeg komme ut av bilen igjen og da fikk jeg leke med Ziva. Utrolig gøy. Hun er verdens beste lekekamerat!

Nå ligger jeg og koser meg foran ovnen hjemme og bare slapper av. Det har vært en kjempehelg!

This slideshow requires JavaScript.

Snart 1 år – og egen seng i stua

I dag kom det en ny greie inn på gulvet i stua. Jeg trodde det var en gigantisk stor leke først men da fikk jeg streng beskjed om at nei, det var det ikke lov å bruke dette til. Så viste deg seg at det faktisk var til meg allikevel, selv om ikke den kunne lekes med. Det var en ny seng. Og den er bare min..eller Mila skal få låne litt…..kanskje…eller neida…eller jo da… Den er svin god i ligge i det er i hvertfall helt sikkert!

Jeg vil bare si…

..at det å være i hus med en tispe med løpetid ikke er no greitt i det hele tatt! (piiip) Hilsen Karo, 10 måneder og håpefull..

Karo ♥ Mila

Mila tar livet med ro på feriekoloni. Foto: Synnøve Lona

Det store mysteriet om dagen er hvor i alle dager Mila har blitt av?? Karo går noen lete-runder hver eneste dag og har nesen godt mot bakken der Mila vanligvis oppholder seg. Ottar har trent litt på søk i det siste, og det er helt tydelig at Karo benytter samme teknikken for å finne ut hvor yndlingsvenninnen har tatt veien.

Mila har fått løpetid, og vi har takket ja til et snilt tilbud om feriekoloni hos mamma for den lett forvirrede Milamor. Denne kom litt overraskende på oss da hun tidligere har hatt løpetid kun en gang i året, i desember. De siste to ukene har vi jo sett at Karo har vært uvanlig interessert – men vi har tenkt at det skyldes at han er midt i tenårene med dertil flyvende hormoner.

Alternativet ville ha vært å separere dem i hver sin etasje. Men med tanke på den utrolig flotte (og varme) sommeren vi nå har fått her sør, så er det supert å få hjelp fra den erfarne Milapasseren. Det meldes derfra at det går godt med “pasienten”, som heller foretrekker å være innendørs enn å fly gatelangs. Blir nok en klok gammel jomfru, Mila.

I varmen i dag forsøkte vi med alternative nedkjølingsteknikker for Karo. Det minst vellykkede var iskaldt vann i dusjen. Nei ellers takk, han skulle ikke bli våt på føttene nei! Vi lurte til litt vann i nakken i stedet. Deilige sommerdager.

Badetur

I går tok jeg mine første svømmetak! Det var utrolig godt å få kjølt seg ned i ferskvann og det kunne jo drikkes og. Fantastisk!

Jan og Ollie (han er 8 år) viste oss et flott sted å bade. Et lite svaberg der jeg bare kunne vasse ut til det ikke var mulig å nå bunnen og vips, så svømte jeg.

Ottar og Jan mente jeg hadde litt teknikkarbeid igjen før det så elegant ut, men syntes det å plaske med forlabbene bare var gøy jeg da. Dessverre hadde ikke Ottar med kamera på tur, men neste gang skal jeg minne han på det.

Fortsatt god (bade)sommer!

Karo

Bare et bilde

Karo - den fødte modell

Om dere lurer på skrapet på nesa, så var det en ilter liten terrier som var litt skeptisk kan du si….

 

 

Tiden flyr!

Foto: Eva Bjøreng

Se så nusselige! Her poserer Karo og broder Simba for Eva Bjøreng i Kennel Ahalifani. Nokså nye i verden og aldeles nydelige.

Singing in the rain

Crisis? What Crisis? Det kunne jo høres ut som om alt var bare strev og vanskelig i forrige innlegg. Det stemmer jo ikke! Jeg er jo verdens snilleste og noksågreieste hund som gjør det meste jeg blir bedt om. Som for eksempel en tur med matfar nå i kveld i høljende regnvær. Jeg er ikke spesielt glad i å gå på vått gress, men her har jeg lært meg en teknikk med å gå på tærne som fungerer sånn noenlunde. Vann fra takrenner er heller ikke noe stas – egentlig kjempeskummelt, faktisk. Men jeg ble nå med han på hele runden, bare for å være snill. Men det beste var å komme inn igjen og leke litt med tau. Det er altså ikke det at jeg er redd for vann, å dusje inne er kjempegreitt!

Karo

Tenåring i huset

Vi har ikke egne barn, og dermed kan vi ikke skryte på oss noen som helst erfaring i barneoppdragelse. Derimot så er vi onkel og tante til to fantastiske nieser på 7 og 10 år, og nyter virkelig gleden av å få skjemme dem bort når de er på besøk i helger eller ferier. Og det er herlig å være totalt uten ansvar for de uvaner vi eventuelt tilfeldigvis skulle komme til å bidra til, vi vet jo at de reiser hjem til noen ordentlige og ansvarlige foreldre.

Men nå har vi en gryende tenåringsvalp i hus som har begynt å stille spørsmål ved HVORFOR han nødvendigvis skal utføre kommandoer.
- Kan jeg ikke bare dekke, i stedet for å sitte? – Hva mener du egentlig med “Kom!”? Jaha – du tror du er størst, men jeg kan gå opp på to bein! Og hvorfor i huleste får ikke jeg gå først ut av døra??
Nei – jeg er IKKE trøtt, jeg bare liker å løpe i ring og bite på min egen hale.

Kombinert med et stemmeskifte som får han til å høres ut som Chewbacca fra Star Wars, går vi noen ekstra runder og teller innvendig til ti om dagen. Vi trøster oss med erfaringen fra egen tenåringstid. Det var til tider skitt, men det ble bra til slutt